en-USnb-NO

Nyheter

Maratonmannen

Maratonmannen

Redaktør: Åsmund Snøfugl/13. desember 2017/Kategorier: Startsiden, Melhus rundt

Ranger denne artikkel:
5.0

«Før jeg dør så skal jeg springe en maraton.» sa Lars Svanholm til seg selv i 2011, og i september 2012 løp Lars sitt første maraton; Trondheim maraton. Og siden har det blitt flere; hele 12 stykker.  «Du kan si 11,5, for jeg måtte bryte en». Det siste maraton han gjennomførte var i Myanmar sammen med kona Anne. «Vi hadde hørt mye om Myanmar, men det var den fineste turen vi har hatt» sier Lars. Og så bruker han ordet magisk om opplevelsen, og etter å ha sett bildene er jeg enig at i denne sammenheng kan ordet magisk brukes.

AV HEGE WILLADSEN
Maratonen Lars var påmeldt på var i byen Bagan «Uansett hvor du snur deg hen så ser du tempel rundt deg» sier Lars om området. «Det er ørkenlandsskap rundt byen, men det var en oase der vi bodde. Og på et område som er 4 x 4 kvadrat­kilometer var det 3.217 tempel, så du kan tenke det hvor tett de står. De ble bygd på 1100- 1200-tallet og de største, altså de rikeste som keisere, de bygde jo kjempemonument, mens vanlige folk bygde små som var sånn en til to meter høye. Templene ble bygd slik at de kunne tilbe Buddha. Og vi var og såg på en av de største Buddha-figurene, og den var 66 meter lang.» Lars forteller villig og han forteller fengslende om livet i Bagan og om naturen i Bagan. «Kontrastene er store til vår verden, og til de ­­store templene som er belagt med gull og diamanter, for de fikk strøm først for tre år siden. Langs veien sitter de og selger peanøtter, og veien er selvfølgelig uten asfalt. Og der sitter de og brenner bål og lager seg mat, for vanlige folk har ikke fått strøm ennå. Og jeg løp forbi rismarker der de sto og planta ris for hånd, og så løp jeg forbi litt veiarbeid der en med hest og kjerre hadde lagt i fra seg pukk, og så går det 40 stykker og legger stein på veien, og de brenner bål for å varme tjæra som skal fungere som asfalt. Det var som å gå langt tilbake i tid, og jeg forestiller meg at det var slik det var da besteforeldrene mine vokste opp på 20-tallet. Og så kontrasten når vi kommer dit med joggesko til 2.000 kroner og mobiletelefoner, og så sitter det unger der som har ing­enting. Jeg fikk frysninger av det, og når jeg hadde løpt halveis så jeg en liten treåring som satt på en stol og så sulten ut. Vel… han var kanskje ikke sulten, men han så trist ut hvertfall der han satt med en slitt shorts. Jeg stoppa og ga han solbrillene mine, og resten av landsbyen jubla nesten for at jeg ga han de solbrillene til en 200 krone. Jeg har sprunget New York maraton, Chicago maraton, Washington maraton. Jeg har sprunget maraton i Oslo og i Trondheim, og jeg har ikke vært i nærheten av de samme følelsene. Langs løypa i New York står det kanskje fire millioner mennesker, men langs løypa i Bagan var det kanskje 400, og de hadde samla seg på en plass.»

Trodde han skulle dø på opplevelsesturen sin
Klokka kvart over seks starta maraton. Anne var med og løp 10 kilometer, og hun starta samtidig hun også. «I løpet av løpet drakk jeg fem liter vann.» «Hvordan er det med tissing da?» spør jeg. «Nope! Trengte ikke det! Når jeg kom tilbake på hotellet drakk jeg en fire-fem liter til, og gikk ikke på do før dagen etterpå. Jeg hadde i meg 10 liter væske uten å gå på do. Det var jo 30 grader, så jeg fikk svetta mye og etter tre kilometer, og da hadde ikke sola kommet opp ennå, da var alt jeg hadde på meg gjennomvått; det surkla i joggeskoa og det rant av capsen. Det var den tyngste maratonen jeg har vært med på, for det første var det så varmt, og for det andre så var det så tungt å løpe i den sanda som mye av løypa besto av. Et stykke uti løpet trodde jeg at jeg skulle dø, og da sendte jeg melding til mine kollegaer.» Her må det legges til at Lars Svanholm driver begravelsesbyrået Svanholm.

Bildet: Lars Svanholm er gift med Anne Wirkola, de bor på Gimse. Lars har gjennomført tolv maratonløp siden 2012.

Les mer i Gaula.

Antall (1271)/Kommentarer ()

Tag:

Siste nummer

GULA-T1-HOV-181115-01