en-USnb-NO

Nyheter

Gammel «lån» får ny prakt og  egen energiproduksjon på Gylland

Gammel «lån» får ny prakt og egen energiproduksjon på Gylland

Redaktør: Åsmund Snøfugl/19. september 2018/Kategorier: Startsiden, Melhus rundt

Ranger denne artikkel:
Ingen rangering
Om man tar turen langs E6 i dalføret, kan man se mang ei trønderlån
som har fått ny giv. Mange velger å
renovere gamle hus framfor å
rive og bygge nytt. På Gylland på
Hovin finner vi ett eksempel på
gamle tømmervegger som nå blir rustet for enda noen generasjoner til.

AV ANNE SØRTØMME
På gården Gylland kom forfedrene til Gunhild Gylland på slutten av 1700-tallet, da Arnt Angrimsen Igelbroen fra Rennebu kjøpte den. Arnt var for øvrig lensmann i Støren og Horg fra slutten av 1780-åra til 1802, og stillingen gikk i arv i flere generasjoner. Gunhild og familien hennes har forlengst tatt valget om å slå seg ned på Hovin. I dag er det Gunhilds foreldre som bor hjemme på gården, men den yngre generasjonen ser også for seg å bo der en gang i framtida. Når det valget nå er tatt, valgte Gunhild å sette i gang med renovasjon av den gamle trønderlåna.

Bygning fra 1700-tallet
– Vi antar at huset er fra 1700-tallet, og det er jo ikke mye som er gjort utvendig i nyere tid, forteller Gunhild. Så når de først skulle i gang, ble det å ta tak i både isolering, kledning, vinduer, grunnmur og tak. I tillegg valgte de å installere solcellepaneler på det sørvendte taket. – Vi var litt i stuss om hva vi skulle sette i gang med. Vi har jo også et fjøs som er et renoveringsobjekt.

Bygge nytt eller renovere?
– Vi var i en tenkefase der vi vurderte om vi skulle bygge nytt eller renovere, forteller Gunhild. -Men vi fant ut at vi sannsynligvis ikke ville få tillatelse til å rive, så da ble valget enkelt. Så har jeg også følt litt på det med arven og det å ta vare på ting. Dette var jo et firkant-tun opprinnelig. Fjøset var dobbelt så stort, man kjørte gjennom en port for å komme inn i tunet, det var to stabbur og mastu. Da vi fjernet panelet og så tømmerkassa, så vi at tømmeret var i veldig god stand, og det var morsomt å se. Da følte jeg på historiens sus. Huset består egentlig av to hus som er satt sammen, så da kunne vi se sprekken der husene var føyd sammen også.

Lagt vekt på
original estetikk
Når man renoverer gamle hus tvinges man også til å ta en del valg, både hva estetikk og praktiske løsninger angår. Gunhild gjorde seg også noen tanker rundt dette, og har så langt det er mulig forsøkt å ivareta det karakteristiske særpreget på trønderlåna. – Det var i hvert fall tre varianter vindu på låna da vi startet renoveringa; Noen fra 1800-tallet, noen fra 1960-tallet og husmorvinduer av nyere dato. Jeg leste meg opp i boka ”Trønderlåna – det midtnorske våningshuset” der det stod at ”«Den idealtypiske låna har rokokkovindauge med to fag og åtte ruter i faget i første høgda og seks ruter i faget på lofta. I dei husa som vart bygde på 1700-talet og i den første delen av 1800-talet, var nok dette dei opphavlege glasa, men etter 1850 vart det vanlig med empirevindauge med to fag og tre ruter i faget.” Så da ble det sånn, smiler Gunhild. Symmetri var også et ideal den gangen, noe Gunhild også har tatt hensyn til og rettet opp i. -Vi har også fått laget kopier av de originale vindusomrammingene og brukt den originale fargen. Pipa har vi fått murt opp slik at den står i stil til huset. Taket hadde slitte bølgeblikkplater, og vi landet på å legge skifer, selv om det ble mye dyrere.

Bildet: I gang med å montere 42 paneler. Fra venstre Jan Morten Skei fra Kvål El-Installasjon, Ivar Henry Larsen og Johannes Moen fra Norsk Sol. (Foto: Privat).

Les mer i Gaula.

Antall (297)/Kommentarer ()

Tag:

Siste nummer

GULA-T1-HOV-181213-01