en-USnb-NO

Nyheter Avisa-Gaula og Melhusporten

Jul i Meeggen for 70-80 år siden

Jul i Meeggen for 70-80 år siden

Redaktør: Åsmund Snøfugl/20. desember 2017/Kategorier: Startsiden, Melhus rundt

Ranger denne artikkel:
Ingen rangering

Julekvelden: Etter som tida nærmet seg klokka 7 om kvelden, steig forventningene, og det lukta surkål og ribbe og koteletter og alt som godt var.
På juletrefest: Og så gikk vi marsj til slutt. Dette ble noe annet enn å gå rundt treet og kanskje holde to stykker i hendene. Nei, når vi gikk marsj fikk vi liksom ei jente for oss sjøl.

Av Ivar Eggen

Jula da jeg var ”gutongen” var vel egentlig ikke så forskjellig fra det den er i dag. Den kom i alle fall på samme årstida. Også den gang ville vi gjerne ha snø, for det var jo mange fridager fra skolen som vi kunne bruke til skigåing, og da gjerne hopping. Langrenn var helst noe for de vi kalte ”gamle kalla”, enda de bare kunne være 20-30 år eller noe eldre. Det som nå kalles ”alpint” var visst ikke oppfunnet ennå. I alle fall var det ikke aktuelt annet enn når vi hadde det årlige skoleski­rennet. Da var det arrangert noe vi kalte slalåm, med porter, gjerne nedover på begge sider av et dalsøkk, som skulle passeres vekselvis. Det­te skjedde vanligvis i meget moderat hastighet. Det var jentene som deltok i denne slalåmen, for guttene hoppa. Alle sammen.

Håpet på snø
Når vi gjerne ville ha snø i jula, hang det ofte også sammen med at vi kanskje kunne få ski til jul, dersom vi var heldige. Dette var under den andre verdenskrigen, så det var forresten ikke så lett å få tak i skikkelige ski. Disse skulle jo helst være laget av hickory, et utenlandsk treslag som i likhet med mange andre varer ikke ble importert i krigstida.
Det ble riktig nok laget ski her i landet, men da helst av bjørk, som etter noen gangers bruk i blautsnø virket som tovfjøler eller trekkpapir (hvis noen i dag vet hva det er), og de ga ikke særlig god gli. Jeg husker jeg fikk et par slike ski til jul et år, og disse skulle prøves i mellomjula i en hoppbakke vi kalte ”Båten”, som lå innafor rådhuset og den gamle tyske offisersmessa. Etter første hoppet vistes det tydelig hvor jeg hadde rent, for det lå igjen to brune striper i nysnøen. Det var beisen under skiene som hadde smitta av.

Men det var jula ja. Forventningene var vel minst like store den gang som nå, for det var så mye godt og morsomt som fulgte med jula. Sjokolade og andre søtsaker var rasjonert, og vi fikk kjøpe bare litt hver måned. Det meste av denne kvoten ble gjemt til jul, nedlåst i en kommode. Dette var også med og skjerpet forventningene. Det var ikke så ofte vi fikk godsaker den tida. Frukt var også sjelden vare, og slikt som bananer husket vi bare lukta og smaken av fra tida før krigen.

Bildet: Vinter i Meeggen. Gården ligger nær Melhus sentrum. Her vokste Ivar opp, han som har har skrevet om jula for mange år siden.

Les mer i Gaula.

Antall (120)/Kommentarer ()

Tag: