Melhusbyggen 2020 er nå i salg. Det er Melhus historielag som er utgiver. Bladet inneholder mye variert og interessant stoff om hendelser og folk i Melhus gjennom tidene. Og en sensasjon, som
kan gi ny informasjon om kristninga av Trøndelag.
AV ÅSMUND SNØFUGL
Spissartikkelen i årets Melhusbygg er historien omstokkista som ble funnet på den gamle gravplassen på Grøtan. I middelalderen var det to kirke på Hølonda, på Grøtan og Kolbrandstad.
På Grøtan gikk kirka ut av bruk i 1681. Ved kirka var det kirkegård. For omtrent 50 år siden oppdaget sønnene på Grøtangården et hull der gravlunden en gang var. De ble nysgjerrig og begynte
å grave. Det ble funnet rester av ei kiste, og under denne var ei anna kiste. Når skjedde gravlegginga? Arkeologer på Sverresborg ble varslet, og den eldste og underste kista, som var vel bevart, ble tatt med til museet. På initiativ fra Harald Langås ble det nylig foretatt ensåkalt C-14-undersøkelse av kista, somviste seg å være laget av en furustokk hogd i tidsrommet 988 – 1034 e. Kr. f. Og måten gravlegginga var skjedd på indikerte at dette måtte være ei kristen begravelse.En har antatt at kirka på Grøtan var bygd omkring 1200. I Melhusbyggens artikkel, skrevet av Harald Langås, spør han om det kunne vært ei kirke på Grøtan før dette.Og dersom stokkista var blitt brukt til ei kristen begravelse like før eller etter år 1000, tyder det på at kristendommen har begynt å gjøre sitt inntog i Trøndelag i god tid før slaget på Stiklestad. I så fall er det funnet svært interessant og kan gi ny forståelse av kristninga av Trøndelag, at det ikke skjedde ved slaget på Stiklestad, men var
en gradvis prosess. Årets utgave av Melhusbyggen er den siste som Signy Ryther Overbye har vært redaktør for. Hun har hatt denne oppgaven i fire år og gir nå stafettpinnen videre til Jens Granøien. Signy vil fortsatt være med på laget og blir en del av redaksjonen videre. Smitte og smittevern Årsskriftet er på 76 sider. Det har en aktuell og opplysende artikkel om epidemier og smitte. Hun skriver bl. a. om den innsatsen sanitetskvinnene gjorde for å hindre utbredelsen av tæring, tuberkulose, som herjet ungdomskullene tidlig på 1900-tallet. Hun har illustert artikkelen med flere
bilder, to av dem er av sanitetskvinner på Hølonda ute i oppdrag. En av de første sykepleierne i Hølonda sanitetsforening var Oline Bergsviken. På et bildet er hun sammen med Hanne Gåsland Klefstad (21) og dattera Gjertrud på ett år. Både mor og datter døde av tuberkulose. Det er bilde av de tre, hentet fra filmen Hølonda sanitetsforening har fått laget. Vassfjellhytta iVassfjellet har sin historie. Tidlig på 1950-tallet begynte en å arbeidemed tanken om å reise ei hytte iVassfjellet, et sted melhusbyggene kunne ha som mål på turer iVassfjellet. Et losjehus på Kotsøy ble kjøpt og fraktet til Melhus og reist på nytt i fjellet. Det lå mye felles innsats bak dette, penger, dugnadsånd og muskelkraft. Vassfjellhytta var særlig på 1960-tallet et populært mål i påskehelgene.Mye folk samlet seg, og sokneprest Ola Røkke holdt påskeandakter. Det er Jan Steinar Rønning som har nøstet opp i historien om hytta, og gitt ei fin beskrivelse av det som skjedde med stedet, og hvilken betydning det har hatt og fortsatt har.
Bilde: Dette er ei kiste funnet på den gamle kirkegården på Grøtan på Hølonda. Den er vitne om ei kristen begravelse. Kista er laget av en furustokk. Denne stokkista er nå stilt ut
på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg.
Les mer i Gaula