Hun syntes det var stor stas da hun fikk brev om at hun sammen med 39 andre var nominert til «årets bioingeniør». Da hun en stund senere fikk beskjed om at hun hadde vunnet kåringen, og blitt «årets bioingeniør», trodde hun det ikke at det var sant. – Jeg er så stolt og ydmyk, sier Ragnhild til avisa Gaula.
AV JENS GRANØIEN
Det har vært et spesielt år i forbindelse med testing og analysering av covid-19. I arbeidet med å analysere prøvene har bioingeniørene hatt en sentral rolle.
– Hovedoppgaven for bioingeniørene er å analysere biologisk materiale på en god måte. Som bioingeniør har du mange muligheter. Du kan jobbe på sykehuslaboratorium, i industri, innenfor næringsmiddelindustri, og olje samt en god del inne forskning og utdanning, forklarer Ragnhild.
For å bli bioingeniør kreves tre-årig høyskoleutdanning, en bachelorgrad. Ragnhild fikk sin bachelorgrad ved høyskolen i Sør-Trøndelag i 1998. Ferdig utdannet fikk hun jobb ved Patologisk og medisinsk genetikk ved St. Olav. Der jobba hun i sju år.
Søkte utfordringer
Ragnhild søkte et vikariat ved NTNU i 2005, og fikk senere fast ansettelse. Hun følte det var litt spenning da hun søkte, fordi hun ikke hadde annen erfaring enn fra jobben ved sykehuset. Det var instituttet på NTNU som hadde behov for nettopp den kunnskapen som de brukte på Patologen på sykehuset. Da hun starta i jobben var de ei lita forskningsgruppe på seks – sju stykker.
– Ulrik Wisløff ble professor, han søkte midler på linje med andre forskere. I 2008 fikk han etablert forskningsgruppa CERG (Cardic Exercise Research Group). I 2011 fikk han en stor forskningsstøtte fra K.G. Jebsen, og ble K.G. Jebsen senter for hjerteforskning. CERG forsøker å finne ut hvilke nøkkelmekanismer som gjør at trening er gunstig for hjerte, både med tanke på å forebygge og behandle hjerte- karsykdommer, forklarer Ragnhild.
Trening med høy intensitet for hjertepasienter
Ragnhild forteller at CERG forsøker å utvikle et optimalt treningsprogram, sånn at vanlige mennesker kan beholde ei god helse.
– Jeg fikk bli med på hele eventyret fra 2008. I 2011 når han fikk midler ble vi mer enn 50 ansatte. Bioingeniørene er med i prosjektet og utfører laboratoriearbeidet, på det som det forskes på, sier Ragnhild.
Translasjonsforskning er forskning ved hjelp av dyr, for å finne ut hvilke mekanismer som gjør at det er bra for folk å trene. Et eksempel er bruk av rotter.
– Vi har hatt rotter med hjerteinfarkt for å finne ut om hjerteinfarkt blir bedre ved trening, og vi ser at høyintensiv trening er mer gunstig enn moderat trening. Når folk har hjerteinfarkt er det trygt å trene med høy intensitet, forklarer hun.
Forskning på rotter
med Alzheimer
– Vi har dyremodell med rotter som har Alzheimer. Ved den kognitive testen på rottene fant vi bevegelsesmønsteret hos rotta.
Ved CERG studerer de effekten av trening som medisin for å behandle hjerte- og livsstilsrelaterte sykdommer. Målet er å finne optimale treningsmetoder, for helse gjennom hele livet.
CERG er kanskje det aller mest kjente Generasjons 100 – studien og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), samt utviklingen av PAI (personligaktivtetsintelligens).
– Kort fortalt går det ut på at høyintensiv trening som 4x4 intervaller gir best effekt for å komme i form med tanke på hjerte- og karsykdommer. Det er viktigere å få opp pulsen og hjertepumpa enn å gå x antall rolige skritt om dagen, forklarer Ragnhild.
Løsning på
Alzheimergåten?
Hun forteller at de nå også forsker på hvorvidt trening og god kondisjon har betydning for hjernefunksjonen og utvikling av Alzheimers.
– En av de spennende prosjektene vi jobber med nå er en studie med rotter med Alzheimers, der vi undersøker om injeksjoner med blod fra friske kan bremse sykdommen. Vi har nå fått godkjenning til å gjøre dette også på pasienter i en klinisk studie som heter ExPlas. Planen er å sette i gang etter jul, og det vil vare i fire – fem år. Kanskje får vi et svar på Alzheimer-gåten, sier Ragnhild.
Hun synes at det som er aller mest spennende med jobben sin som bioingeniør hos NTNU er å være delaktig i hele prosessen, helt fra planlegging av prosjektet til de utfører arbeidet med testing og analysering av prøver. Hun gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag. Hos NTNU får hun som bioingeniør være med på mye
forskjellig.
Bilde: Ragnhild Nyhus Røsbjørgen føler seg stolt og ydmyk etter å ha blitt kåret til «årets bioingeniør» i Norge. Hun føler seg privilegert som får jobbe med noe som hun sjøl har interesse av,
nemlig trening.
Les mer i Gaula