X

Responsive image

Nyheter
Kunstneren på Hårråbakken

Kunstneren på Hårråbakken

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, November 11, 2020/Categories: Startsiden, Nyheter

Knut ble spurt om lage en skulptur som skulle deles ut under Baccala-festivalen i Sandrigo i Italia. Jeg var litt usikker,men etter å ha lest litt om denne festivalen, fant jeg ut at det kunne være en artig utfordring. Utgangspunktet for denne festivalen er å feire og markere tørrfiskeksporten mellom Lofoten og Nord-Italia.

 – Jeg kjører Bennavegen utover til "Hårråbakken" for å møte Knut Kvannli til en liten prat. Jeg vet fra tidligere besøk at Knut har et allsidig arbeidsområde, og som – interessant nok, også omfatter kunsthåndverk. Knut kommer opprinnelig fra Fiplingdal, og vokste opp på gården "Kvannli" ved foten av et mektig Børgefjell. Vi er da i Grane kommune sør på Helgeland. Knut forteller at her har folk levd av og med naturen i utallige genereasjoner. Dette preger nok i noen grad også Knut, så vel som andre som har vokst opp her. Et tynt befolket område med et "barskt" klima kjennetegner området, men med en natur som er enestående. Fiplingdal kalles da også for "vakkerdalen" blant de innvidde. Knut husker tilbake på en fri oppvekst hvor du fikk lov til å prøve deg på det meste, og der du ble satt til å gjøre arbeidsoppgaver som nok ville ha "stresset" barnevernet slik som det er i dag.Tre brødre, ganske jevne i alder, skapte også litt sunn konkurranse, og førte nok til at det ble utklekket en del finurlige prosjekter!

– Jeg flyttet til Melhus i 1990, forteller han, – og ble gift der. Jeg har tre voksne sønner som bor og jobber i nærområdet. Etter først å ha jobbet en kortere periode som avløser på en større gård med melkeproduksjon i Klæbu, søkte jeg på jobb hos Sør-Trøndelag Skogselskap (senere Skogselskapet i Trøndelag), og ble ansatt ved Skjerdingstad Planteskole som teknisk driftsassistent.

I 2002 ble Skjerdingstad slått sammen med Kvatningen Planteskole i Overhalla, og et nytt selskap ble dannet: Skogplanter Midt-Norge AS. I dette selskapet arbeidet jeg som teknisk driftsansvarlig helt til Skjerdingstad ble lagt ned. Så lenge jeg kan huske, har jeg likt å tenke litt utenom "boksen" - og være såkalt kreativ. Jeg tror det kan ha noe med oppveksten min å gjøre. Det meste som skulle lages eller repareres måtte en ta hånd om selv, det var tross alt 10 mil til nærmeste større by - Mosjøen. En ting er å være kreativt anlagt, noe annet er å uttrykke kunst av de kreative tankene og ideene. Min far var en dyktig møbelsnekker, og ellers veldig praktisk anlagt. Mor kom fra en familie hvor kunst generelt betydde mye, og flere fra denne familien er i dag anerkjente navn innen både maling og musikk. Opphav og gener er utvilsomt en betydelig faktor i folks liv og virke. Det kunsthåndverket jeg driver i dag, begynte egentlig litt tilfeldig. I jobben på Skjerdingstad

hadde jeg tilgang til verksted med tilhørende utstyr, blant annet sveiseapparat. De første jernskulpturene var veldig enkle, og ble laget grunnet en blanding av nysgjerrighet og behov for tidsfordriv.

Da det falt i "smak" hos kjentfolk og venner, førte det igjen til en utvikling der målet ble å lage skulpturene mer figurative. Det jeg lager i dag, er et resultatav en særegen teknikk som er utviklet over en periode på ca 25 år! Jeg føler meg på ingen måte utlært eller ferdig med å utvikle denne teknikken. Til det er mulighetene med forming av jern formange. Svidde fingertupper, ødelagte klær og briller må man bare leve med i denne "bransjen". Men det er verd det så lenge jeg selv kjenner meg fornøyd med resultatene, - noe som ikke alltid er tilfelle - og somresulterer i ombygging og merarbeid.

Bilde: Denne figuren kalles "Vilje"

Les mer i Gaula

Print

Number of views (77)/Comments (0)

Siste utgave